Bodø i Middelalderen

Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ta for meg enda mer historie, etter jeg er ferdig med Bodø- og Salten-distriktet. Det er store lokale variasjoner når det gjelder hvordan mennesker levde på denne tiden. Det kan man jo på sett og vis si at det er i dag også, i alle fall om man sammenlikner by og bygd. Jeg synes disse variasjonene er spennende, og det sier også noe om forskjellige kulturer – som man finner på de forskjellige steder i landet. Kulturen har endret seg i takt med tiden, og styres i stor grad av modernisering og fremskritt. Men nå skal vi til Middelalderen, og vi begynner sakte men sikkert å nærme oss vår egen tid.

Middelalderen deles inn i tre perioder

Man sier ofte bare Middelalderen, men denne består egentlig av tre deler eller perioder. Tidlig-, Høy- og Senmiddelalder, og tilsammen dekket disse periodene tidsrommet 1050 – 1537 etter Kristus.

Fred og fordragelighet

Det er ikke ofte man kan si dette, når man ser tilbake på historien. Men perioden fra slutten av det 1100-århundre, og halvveis ut i det 1200-århundre – var preget av fred.På denne tiden var det biskopene og jarlene, som var øverst på den sosiale rangstigen. I motsatt ende av stigen, fant man slaver og tjenere. Slik var det på de tiden, og ganske så fjernt for oss å tenke seg slikt i dag.

Samlet til egen stat

Dette skjedde under Høymiddelalderen, altså på begynnelsen av 1300-tallet. Norge skulle endelig bli samlet til en egen stat, og landet fikk sin egen rikssamling.Store deler av landet ble lagt inn under godsene, og kongen og prestene var makteliten i landet. Slik var det også i Bodø-distriktet, som enda ikke hadde fått navnet Bodø – men jeg bruker dette navnet konsekvent slik at alle forstår hva vi snakker om.Kirken i Norge eide på denne tiden cirka halvparten av all jord i landet, og i 1240 blir Bodin kirke ført opp. Plasseringen av kirken ble i nærheten av Bodøgård, i dag bedre kjent som bydelen Bodøsjøen.

Hungersnød

I takt med at folketallet økte i vesentlig grad, så bøe hungersnød et stadig større og økende problem. Selv om det hersket fred, så var ikke hverdagen lett for mange mennesker. Klasseskillet var enormt stort, og mange storgårder ble på denne tiden delt opp i mange mindre gårder.

Hungersnød

Unioner og Svartedauden

Det 1400-århundre ble rammet av mye dramatikk og lidelse, og jeg tenker da først og fremst på Svartedauden. Hele 60 prosent av landets befolkning mistet livet på grunn av denne epidemien. Nordland var en av de områdene i Norge, som ble hardest rammet av sykdommen.Men aldri så galt at det ikke er godt for noe er det jo et ordtak som heter. Etter Svartedauden fikk de overlevende bedre kår, etter mange år med hungersnød og lidelse. De opplevde å få jord som var til overs etter alle som døde, og levekårene bedret seg av den grunn betraktelig.

Fisk som levevei

Det var på denne tiden at mange startet som fiskere, hovedårsaken lå i at Bergen ville ha fisk fra Nord-Norge – som i hovedsak skulle selges til utlandet. Litt av denne historien, har jeg skrevet om i forbindelse med etableringen av Bodø by i 1816.