Jeg slutter aldri å bli imponert over hva noen får ut av livene sine, det er på en måte fjernt og uvirkelig for oss andre. Ja i alle fall er det slik for meg, når man ser tilbake på hva noen klarer å oppnå i løpet av et liv. Men på den annen side, så har dem alle sammen sitt å stri med. Når det gjelder Knut Hamsun, så er det ikke noen tvil om at livet hans var innholdsrikt. Men han hadde både oppturer og nedturer, og Knut Hamsun måtte jobbe hardt for å oppnå målene sine. Det at han ble tildelt Nobelprisen, var nok overraskende både for han selv og mange andre.
Det var romanen Markens grøde, som gjorde at Knut Hamsun mottok Nobelprisen i 1920. Markens grøde ble utgitt i 1917, og tre år senere blir han beæret med selveste Nobelprisen for dette mesterverket. Han ble også nominert til prisen i 1919, men måtte da se seg slått av den sveitsiske forfatteren Carl Spittelers. Det var ikke noen tvil om, at det var Markens grøde som lå til grunn for prisen han fikk. Nobelkomiteens formann Harald Hjärne, la ikke skjul på at det ene og alene var Markens grøde – som var vurdert i forhold til prisutdelingen. Det kunne kanskje være naturlig at også andre av Hamsuns verker, ville bli vurdert og tatt med i betraktning – men det skjedde altså ikke.
Selve prisutdelingen fant sted i Stockholm, den 10.desember 1920, og det var en ydmyk Knut Hamsun som samme kveld holdt en takketale i den svenske hovedstaden. Det sies at det ble en lang fest ut i de sene nattetimer, og selve festen foregikk på ærverdige Grand Hotel Stockholm.
Det er ikke noen tvil om at naturen, var viktig for Knut Hamsun. Dette er lett å observere, spesielt i Pan og Markens grøde. Han skildret ofte naturen, i kontrast til det kulturelle. Det at Hamarøy og sikkert også Gudbrandsdalen har påvirket han, hersker det nok liten tvil om. Men også Amerika er nok noe som påvirket han mer, enn det både han selv og andre var klar over.
Det var nok med Knut Hamsun, som med mange av oss andre. Jeg tenker da på hvordan naturen gir oss en indre ro, og gjør oss i stand til å reflektere. Dette kommer nok best til uttrykk i Pan som ble utgitt i 1894, men også i Mysterier fra 1892.
Det gudommelige er ganske tydelig i Knut Hamsun sine romaner og dikt, når han skal skildre naturen. Han er ganske tydelig på dette, både i Markens grøde og Pan. Det gudommelige nærværet, er noe som han opplever i møte med naturen. Dette er han dyktig på å ord sette, nettopp i de to nevnte verker. Knut Hamsun gav ut kun èn diktsamling, den heter Det Vilde Kor. Her handler det meste om, opplevelsen av nærheten mellom naturen og mennesket. Diktene Gravsted og Skjærgårdsø, er nok de beste eksemplene i så måte.
Norge byr på mye kultur både geografisk og historisk. Langs den langstrakte kysten ligger Stavanger, Bergen og Ålesund, og lenger nord finner vi Lofoten og Tromsø. Hvis vi ser på innlands-Norge så finner vi historiske byer som for eksempel Hamar, hovedstaden Oslo og Fredrikstad. Norge har tidligere vært i union med både Sverige og Danmark, og dette preger selvsagt både språk og kultur...
Denne artikkelen kommer til å ta for seg forskjellige sider, ved det å være nordlending. Altså ikke noe beskrivelse av hvordan de ser på seg selv, men mer en fluktig beskrivelse av nordlendinger som gruppe av mennesker, litt historie, litt geografi og kanskje ...
Kulturell diffusjon er spredning av kultur og sosiale aktiviteter fra en gruppe mennesker til en annen. Gjennom kulturell diffusjon utvides horisonter og folk blir mer kulturelle. For eksempel kan en kvinne som bor i Bodø kjøpe mala bønnekjede som brukes av budd...
Kultur og kulturlivet er ofte preget av hva som skjedde langt tilbake i tid, slik sett kan man jo si at kultur og historie er nært knyttet til hverandre. Siden det er vi mennesker som skaper og former kulturen, så er det jo også slik med historien – at den sto...
© 2020 Kulturi Salten