Knut Hamsun og Mark Twain

Desto mer jeg leser om Knut Hamsun, jo mer spennende blir denne mannen for meg. For min del er han minst like spennende som mennesket og personen Knut Hamsun, som forfatteren Knut Hamsun. Jeg får en følelse av at han var en handlingens mann, og når han bestemte seg for noe så gjennomførte han det. Slike mennesker har jeg veldig sansen for, og dette handler om frihet til å kunne velge handlinger i sitt eget liv. I våre dager er nok denne friheten langt større, enn den var på tiden da Knut Hamsun levde. Jeg vil nesten strekke det så langt, til å kunne si at han på mange måter har blitt et forbilde for meg.

Mark Twain

Det var under sine to amerikaopphold, at Knut Hamsun oppdaget og ble kjent med den amerikanske forfatteren Mark Twain. Det vil si han visste nok hvem Mark Twain var, men han hadde ikke lest noen av hans verker tidligere.

Han brukte nok litteraturen til Mark Twain, som en motivasjon og inspirasjon i sin egen skriving senere. All annen litteratur i Amerika, syntes Knut Hamsun svært lite om.

Hjem på grunn av sykdom

Årsaken til at Knut Hamsun reiste hjem i 1884, var at han var syk. Det var bronkitt, en sykdom som på den tiden var betegnet som alvorlig. Oppholdet i Norge var midlertidig, for etter ett år i Aurdal i Valdres var han frisk og klar for Amerika igjen.

Skuffet over Amerika

Selv om han valgte å reiser over Atlanterhavet igjen, var han innerst inne litt skuffet over det han opplevde der borte. Han likte den amerikanske tankegangen, ikke minst med tanke på frihetsidealer og vekstkraft. Men det skulle vise seg at kartet og terrenget, ikke sammenfalt helt for han.

Forlater Amerika i 1888

Det ble atter en gang København for Knut Hamsun, byen han noen år tidligere forlot. Men nå hadde han nye planer, gjennom sitt opphold på den andre siden av Atlanteren hadde han opparbeidet seg del stoff til en ny bok.

Han skulle utgi en bok som gikk til angrep, på landet han hadde så stor tro på. Boken fikk tittelen «Fra det morderne Amerikas Aandsliv» Den var sterkt kritisk til amerikansk kunst, levesett og ikke minst politikk. Hans politiske ståsted kommer klart frem i denne boken, og kommentarer og kritikken lar ikke vente på seg. Både dansk, svensk og norsk presse omtaler boken, i ganske så sterke ordelag. Men det var nok dette Knut Hamsun også ønsket å oppnå, nemlig en bok som skapte reaksjoner, engasjement og debatt.

Det var ganske klart av bokens innhold, at han var på sidene med Anarkistene. Dette var et synspunkt og ikke minst standpunkt, han hadde fått og tatt en rekke ganger mens han var i Amerika.

Men etter hvert var han nok mer tvilende, han hadde troen på den anarkistiske teori men mer tvilende til praksisen av den. I alle fall slik samfunnet fortonet seg, på slutten av 1800-tallet. Han holdt muligheten åpen, for at anarkismen kanskje kunne få en mer fremtredende rolle i fremtiden.