Kulturminner i Nordland

I Norge har vi gode tradisjoner for å ta vare på kulturminner, selv om enkelte hevder at vi kanskje kunne vært enda flinkere. Jeg synes uansett vi har et godt system, og gode rutiner for å sikre at dette skjer i størst mulig grad. Men det er ikke mulig å bevare alt, og det er mange som kjemper for sin sak og sine interesser. Men det må jo foreligge noen kriterier, for å kunne kalle det for et kulturminne. Staten og samfunnet ellers, har et godt og riktig fokus på kulturminner – det er i alle fall min erfaring. La oss se litt nærmere på, hva som skjer rundt dette med kulturminner i Nordland fylke. Vi rekker nok ikke se på alt, men heller ta et tilfeldig utvalg. Vi skal innom hele fylket, og ikke bare i Salten-distriktet denne gangen.

Samiske kulturminner

Gamle bygninger representerer ofte, noe som er verdt å bevare for ettertiden. Denne gangen er det de samiske bygningene som det er blitt satt fokus på, og det å kunne dokumentere og bevare det som kalles for den samiske bygningsarven. Det tok hele seks år å jobbe frem en liste, over samisk byggeskikk og listeføre spesielle samiske byggverk. Dette gjelder helt fra Tana i nord, til Røros i sør.

Regjering og kongehus

Arbeidet ble avsluttet med brask og pram, da representanter fra regjering, kongehus, fortidsminneforeningen og ikke minst sameting – var samlet for å markere sluttføringen av et meget viktig arbeid.

Registrering og identifisering av bygninger

Registrering og identifisering av bygninger

Formålet med arbeidet og prosjektet, har vært å synliggjøre samisk identitet og kultur. Det var Gàllogieddi friluftsmuseum, som var arena for markeringen for avsluttet prosjekt. Begivenheten fant sted 29.august 2017, hvor selveste Kronprins Haakon var tilstede. På talerlisten fant vi også kjente navn som Vidar Helgesen (Miljøvernminister) Jørn Holme (Riksantikvar) Vibeke Larsen (Sametingspresident) På en slik dag som dette, var det en selvfølge at fortidsminneforeningen var representert. Margrethe Stang som er styreleder i nevnte forening, kunne melde om et arrangement av ypperste klasse. Hun sa at det var en stor opplevelse, å kunne være til stede ved avslutningen av det viktige arbeidet – med å kartlegge den samiske bygningsarven. Noe slikt har aldri skjedd tidligere, og det begynte å haste med å få dette på plass. Det er en viktig del av historien vår, og den fortjener å bli tatt vare på for ettertiden.

Markasamisk jordbruk

Gàllogieddi friluftsmuseum, er et eksempel på et markasamisk jordbruksamfunn. Tidligere har det vært lite fokus på denne delen, av samenes kultur og tradisjoner. Hovedfokus har vært rettet mot reindrift- og sjøsamer, det var derfor ekstra fint at markeringen ble lagt til Gàllogieddi friluftsmuseum. Hovedhuset på Gàllogieddi friluftsmuseum, mottok så sent som i 2011 verneprisen fra Fortidsminneforeningen avdeling Nordland.

800 samiske bygninger

Det er ikke rent få bygg vi snakker om, og de eldste er fra 1925. Dette er altså fasiten etter at man systematisk har arbeidet seg gjennom materialet. 800 fredede bygninger, er et tall som viser hvor stort arbeid som er nedlagt i prosjektet.Samisk kultur og tradisjon, er også en viktig del av norsk kulturhistorie.