Kulturell diffusjon er spredning av kultur og sosiale aktiviteter fra en gruppe mennesker til en annen. Gjennom kulturell diffusjon utvides horisonter og folk blir mer kulturelle. For eksempel kan en kvinne som bor i Bodø kjøpe mala bønnekjede som brukes av buddhistiske munker for å fokusere på et pust eller mantra. Hennes bruk av disse perlene, produsert halvveis rundt verden, påvirker nå hennes daglige meditasjonspraksis. Hadde hun bare holdt seg til lokal kultur i Bodø og aldri deltatt i noe produkt eller aktivitet utenfor grensene, ville livet vært veldig annerledes. Hvis det ikke var for kulturell diffusjon, ville ikke den samme kvinnen kunne glede seg over sushikveld hver torsdag sammen med vennene sine eller en tur på McDonald’s.

Blandingen av verdens kulturer gjennom forskjellige etnisiteter, religioner og nasjonaliteter har bare økt med avansert kommunikasjon, transport og teknologi. Personer som bor i Australia, Russland eller Kina kan kommunisere daglig via Twitter, Facebook eller Instagram med noen som bor i for eksempel Norge. Denne berikelsen lar oss åpne sinn og lære så mye vi kan fra hvert hjørne av jorden.

Eksempler på kulturell diffusjon rundt om i verden

I Chinatown i New York vil du møte den største konsentrasjonen av kinesere på den vestlige halvkulen. Her finner du noen av de mest delikate og autentiske kinesiske rettene i Amerika. Det er også veldig mange mennesker i USA som har forfedre som emigrerte fra Norge, så også norsk kultur har spilt en rolle i utviklingen av det som nå er en av de største økonomiene i verden og et veldig mangfoldig land. Spredningen av musikk over hele verden illustrerer også kulturell diffusjon. For eksempel startet jazz i USA som en blanding av afrikanske og europeiske musikktradisjoner. Nå nytes det over hele kloden og tar på seg mange forskjellige varianter innen sjangeren.

Mange mennesker i europeiske byer og tidligere kolonier snakker både morsmålet og engelsk. Faktisk er nesten 80 prosent av engelsktalende i verden folk som ikke har engelsk som morsmål på grunn av spredningen av språket gjennom imperialisme og handel. Dette er nå blitt en måte for folk å forstå hverandre på tvers av kulturer og språk. En nordmann som ikke kan polsk og en polakk som ikke kan norsk kan enkelt kommunisere fordi de har engelsk til felles.

Japansk kultur har ofte fascinert folk fra andre kulturer. Populariteten til sushi rundt om i verden, en tradisjonell japansk rett, illustrerer spredningen av japansk kultur og mat. Men dette går faktisk også litt andre veien, Japanerne importerer masse laks som er produsert her i Norge. Vår norske laks har altså påvirket sushi kulturen i Japan og i hele resten av verden. Rundt 300 år etter at det ble grunnlagt, viser det franske kvarteret i New Orleans fremdeles en rekke fransk kultur gjennom sin arkitektur og mat. På grunn av sin store meksikanske befolkning feirer folk i USA Cinco de Mayo, som minnes Mexicos seier over det franske imperiet. Faktisk er dagen sannsynligvis en større feiring i USA enn i Mexico selv i disse dager.

Kulturer i ulike land og samfunn er ikke skrevet i stein, og blander seg hele tiden med andre kulturer. Vi både gir og tar når det kommer til kultur, og jeg mener at dette gjør verden til et bedre sted.

Kultur og kulturlivet er ofte preget av hva som skjedde langt tilbake i tid, slik sett kan man jo si at kultur og historie er nært knyttet til hverandre. Siden det er vi mennesker som skaper og former kulturen, så er det jo også slik med historien – at den stort sett skapes av oss mennesker. Vi skal nå ta en rask runde, innom forskjellig hendelser i Nord-Norge tilbake på 1600-tallet og fremover. Mye av den gamle historien, er så fjern fra oss så man tviler på om det virkelig kan være sant. Men det er den, og det er også ofte svært godt dokumentert det hele. En person som den dag i dag setter preg på kulturlivet vårt, er uten tvil dikteren og presten Petter Dass – etter hvert blir litt om han også på denne siden.

Heksejakt på 1600-tallet

I nesten hele Europa var det heksejakt og den velkjente brenning av hekser var i full gang. Om vi tenker på Salten-distriktet, var det to kjente heksejakt episoder som fant sted. Begge disse episodene utspant seg i Bodø, og nærmere bestemt på øyene vest for byen og en episode fra Beiarn. Men når vi se på hele Nordland fylke, så var det en del heksejakter. Når heksene skulle brennes skjedde det ved Bodin kirke, dette fordi at Bodin på den tiden var administrasjonssenter i Salten.Dette er nok den mest kjente heksejakten vi kjenner til fra Salten, og den fant sted i 1614-1615. Mallens Nilsdatter ble anklaget for hekseri, og hun bodde sammen med ektemannen sin på Beiskøya sin sørlige del.

Når man leser at tortur fant sted i Norge, er det nesten så man ikke tror det. Det er jo slikt som skjer andre steder i verden, og ikke vår egen. Men tortur var faktisk ikke sjelden for mange år tilbake, det skal vi se nærmere på nå. Hva den konkrete anklagen mot henne inneholdt, er det ikke noen dokumentasjon på. Hennes dødsårsak fra 1615 er heller ikke kjent, men det sies at hun døde av skadene hun ble påført som følge av tortur under avhør. Det er flere episoder og hendelser av større og mindre omfang, som tar for seg trolldom i Salten-distriktet – men det kan være at vi tar disse opp ved en senere anledning.

Hungersnød

Vi fortsetter til 1700-tallet, og på 1740-tallet kom hungersnøden til landsdelen. Men katastrofen kunne faktisk vært enda større enn det den ble, om ikke staten hadde sendt store mengder korn nordover fra den sørlige delen av landet. Men når vi kommer til 1800-tallet og særlig den siste delen, så er det lysere tider og folket kunne nyte godt av blant annet den industrielle revolusjon. Også fisket og klima ble bedre på denne tiden, så nå gikk ting den rette veien i Salten. Vel det var nok alt vi rakk i denne omgang, men det er bare å vente til vi tar for oss mer Salten-historikk og kultur om ikke lenge.

Det er kanskje ikke så merkelig at vi elsker å ferdes i skog og mark, med det landskapet og den flotte naturen vi omgir oss med. Men det er nok ikke alltid vært slik, tidligere ble nok skogen og fjellet brukt mer til nytteaktiviteter for å overleve – som jakt og fiske. Dette er også noe vi driver med den dag i dag, men ikke for å overleve slik som i tidligere tider. Når det kommer til det å gå seg en tur, er det uten tvil det som troner på toppen av aktivitetslisten vår. Vi skal se litt mer på hvordan de forskjellige aktivitetene fordeler seg, og hvem av oss som er flinkest til å komme oss ut i naturen.

Turer med alle distanser

Godt over 80 prosent av oss, har i løpet av det siste året vært ute på kortere turer på fjellet, skogen eller nærområdet der vi bor. Nesten 70 prosent har tilbakelagt mer enn 25 turer, innen den samme perioden. Av disse så viser det seg at omtrent halvparten, også hadde tatt seg lengre fotturer. Hva som her er skillet mellom korte og lange turer, sier ikke undersøkelsen noe om. Tallene er hentet fra en levekårsundersøkelse gjennomført i 2017, så tallene er ikke helt nye men heller ikke veldig gamle. Det at vi nordmenn er så glade i å gå på ski, kan virke som ikke helt stemmer lenger. For den samme undersøkelsen viser at cirka ¼ del av oss, hadde vært ute på skitur i løpet av 12 måneder.

Friluftsaktiviteter

Det finnes jo mange andre ting vi kan gjøre ute, enn det å gå tur eller spenne på oss skiene. Undersøkelsen har også kartlagt slike aktiviteter, og her kommer noe av resultatene som fremkom. Hest er jo en populær hobby i Norge, men det er faktisk kun 4 prosent som har lagt rideturen ut i naturen. Jakt er ikke veldig mye høyere, med sine 7 prosent – et tall som overrasker meg litt. I alpinbakken er vi også noe mindre aktive, enn det jeg trodde var tilfelle. Det er kun 21 prosent som har bedrevet denne type aktivitet, og her ligger også telemarkski og snowboard i tallene.

Sykkel- og bærturer nesten likt

Sykkel er jo noe som stadig blir mer populært i Norge, og godt over 30 prosent tok med seg sykkelen til skogs eller på fjellet, omtrent det samme tallet viser seg når det kommer til sopp- og bærplukking. Fisketurer må også sies å være ganske populært, med sine drøye 40 prosent. Men de fleste fisker nok fra land, for det er bare litt over 20 prosent som har vært i robåt, kajakk eller kano. Det finnes også andre måleparametere i undersøkelsen, men jeg kan ikke gå inn på alle sammen i denne sammenheng. Men jeg tror jeg har dekket de største, og vi kan nok si at vi nordmenn har en god kultur knyttet til friluft. Tallene er ganske like, men menn er i litt flertall når det kommer til lengre fot- og skiturer. Men damene er litt mer aktive når det kommer til sopp- og bærturer, men også her er tallene ganske like.

Vi har nå arbeidet oss gjennom tusenvis av år, og gradvis opparbeidet oss økt kunnskap om Bodø og Salten-distriktet. Men jeg føler på sett og vis, at norgeshistorien også er blitt belyst. Det er jo slik at når man tar for seg en landsdel sin historie, så preges denne ofte av hva som har skjedd i landet forøvrig. Dette er kanskje ikke så unaturlig, siden de sentrale myndigheter sitter i hovedstaden. Selv de minste lokale hendelser, påvirkes ofte fra sentralt hold. Uansett hva man føler at utbytte av artiklene måtte være. Så håper jeg at det er spennende og en lærerik lesing, og som kanskje øker interessen rundt Salten-distriktet. Men 1600-tallet var langt fra preget av kun lokale hendelser, det skulle vise seg at hele Europa skulle oppleve et århundre som ikke var av de beste.

Elendighetens århundre

1600-tallet blir ofte omtalt som «Elendighetens århundre» Hovedårsakene til dette, er at man i begynnelsen av århundret slet både med epidemier og bybranner. Det var Bergen som ble rammet av en stor og alvorlig bybrann, noe som i seg selv kanskje ikke rammet den nordlige landsdelen nevneverdig. Men de skulle får problemer nok, om ikke en brann skulle komme på toppen av alt annet.

Dyre kriger

På denne krigen var landet vårt i union med danskene, og vi klarte i løpet av 1600-tallet å involvere oss i flere kriger. Vi vet alle sammen at krig er dyrt, og slik var det også på denne tiden. Rundt midten av 1600-tallet, så var Danmark-Norge nesten konkurs – så noe måtte gjøres raskt.Kongen i Danmark-Norge så seg tvunget til å ta noen grep – for å redde det økonomisk kriserammede landet. Noe befolkningen måtte betale dyrt for, og spesielt de i den nordlige landsdelen.Høye skattehevinger og salg av eiendommer, var de største tiltakene som kongen iverksatte. Nord-Norge var på salg, og gårder og eiendommer i denne landsdelen – ble solgt i stor skala. Det at dette faktisk var det største salget som noensinne hadde funnet sted i Norden, viser hvilket omfang vi her snakker om. Nord-Norge ble rammet av dette salget i lang tid, ja faktisk resten av århundret etter 1660-tallet.

Hungersnød og kaldere klima.

Situasjonen i Nord-Norge, medførte at det igjen ble hungersnød – både økonomi og klima viste seg fra sin verste side. Det var harde kår, og slett ikke noen lys fremtid – men Nord-Norge var ikke alene om trange kår og endret klima.

Klimaendringen som herjet over store deler av Europa, medførte streng kulde på vinterne – og veldig fuktige somrer. Det er en grunn til at denne perioden, fikk navnet «Den lille istid»

Isbreene vokste hurtig og strakk seg helt ned til havkanten flere steder. Det å dyrke mat i Nord-Norge, var rett og slett ikke mulig. I tillegg til problemene i jordbruket, forsvant også Skreien fra de faste stedene i havet. Krisen var med andre ord et faktum og uunngåelig.

Vi er ikke ferdige med 1600-tallet riktig ennå, men dette kommer det mer om i neste artikkel.

Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ta for meg enda mer historie, etter jeg er ferdig med Bodø- og Salten-distriktet. Det er store lokale variasjoner når det gjelder hvordan mennesker levde på denne tiden. Det kan man jo på sett og vis si at det er i dag også, i alle fall om man sammenlikner by og bygd. Jeg synes disse variasjonene er spennende, og det sier også noe om forskjellige kulturer – som man finner på de forskjellige steder i landet. Kulturen har endret seg i takt med tiden, og styres i stor grad av modernisering og fremskritt. Men nå skal vi til Middelalderen, og vi begynner sakte men sikkert å nærme oss vår egen tid.

Middelalderen deles inn i tre perioder

Man sier ofte bare Middelalderen, men denne består egentlig av tre deler eller perioder. Tidlig-, Høy- og Senmiddelalder, og tilsammen dekket disse periodene tidsrommet 1050 – 1537 etter Kristus.

Fred og fordragelighet

Det er ikke ofte man kan si dette, når man ser tilbake på historien. Men perioden fra slutten av det 1100-århundre, og halvveis ut i det 1200-århundre – var preget av fred.På denne tiden var det biskopene og jarlene, som var øverst på den sosiale rangstigen. I motsatt ende av stigen, fant man slaver og tjenere. Slik var det på de tiden, og ganske så fjernt for oss å tenke seg slikt i dag.

Samlet til egen stat

Dette skjedde under Høymiddelalderen, altså på begynnelsen av 1300-tallet. Norge skulle endelig bli samlet til en egen stat, og landet fikk sin egen rikssamling.Store deler av landet ble lagt inn under godsene, og kongen og prestene var makteliten i landet. Slik var det også i Bodø-distriktet, som enda ikke hadde fått navnet Bodø – men jeg bruker dette navnet konsekvent slik at alle forstår hva vi snakker om.Kirken i Norge eide på denne tiden cirka halvparten av all jord i landet, og i 1240 blir Bodin kirke ført opp. Plasseringen av kirken ble i nærheten av Bodøgård, i dag bedre kjent som bydelen Bodøsjøen.

Hungersnød

I takt med at folketallet økte i vesentlig grad, så bøe hungersnød et stadig større og økende problem. Selv om det hersket fred, så var ikke hverdagen lett for mange mennesker. Klasseskillet var enormt stort, og mange storgårder ble på denne tiden delt opp i mange mindre gårder.

Unioner og Svartedauden

Det 1400-århundre ble rammet av mye dramatikk og lidelse, og jeg tenker da først og fremst på Svartedauden. Hele 60 prosent av landets befolkning mistet livet på grunn av denne epidemien. Nordland var en av de områdene i Norge, som ble hardest rammet av sykdommen.Men aldri så galt at det ikke er godt for noe er det jo et ordtak som heter. Etter Svartedauden fikk de overlevende bedre kår, etter mange år med hungersnød og lidelse. De opplevde å få jord som var til overs etter alle som døde, og levekårene bedret seg av den grunn betraktelig.

Fisk som levevei

Det var på denne tiden at mange startet som fiskere, hovedårsaken lå i at Bergen ville ha fisk fra Nord-Norge – som i hovedsak skulle selges til utlandet. Litt av denne historien, har jeg skrevet om i forbindelse med etableringen av Bodø by i 1816.

Når jeg sitter slik og fordyper meg i historie, så kjenner jeg på følelsen av hvor kort livene våre er. Når man ser ting i et virkelig langt perspektiv, så er jo ikke vår levetid spesiell lang. Men den har sant nok, økt betraktelig siden den tiden jeg nå skriver om. Fordypning i historie, gir også rom for refleksjoner. Jeg tror nok dette er en av de viktigste årsakene til, at jeg synes historie er veldig spennende og interessant. Det å la tankene bare vandre, og prøve å se for seg hvordan samfunnet fungerte og så ut langt tilbake i tid – er for meg balsam for sjelen. Men det skaper også tid for ettertanke, om hvor enket det er å være menneske i dag. Greit jeg skal ikke dvele mer ved dette, men la oss sette i gang tidsmaskinen igjen.

Metaller til produksjon av våpen

Tiden som heter Bronsealderen, strekker seg fra 1500 før Kristus til 500 før Kristus. Det var på denne tiden at menneskene i Salten-distriktet, startet med å benytte seg av metaller. Ikke helt overraskende, var det våpen som først ble lagd. Dette var nok naturlig, siden man jaktet på dyr for å overleve – men det ble også sett på som status å ha våpen på den tiden.Det skulle gå mange år, før bodøværingene så mulighetene til også å lage hverdagslige redskaper og gjenstander av metaller. Dette var noe de startet med cirka midtveis i Bronsealderen.

Nordlandshest

Man forstår at Nordlandshesten er en svært gammel hesterase, for den ble faktisk tatt i bruk under Bronsealderen. Med landbruket kom også behovet for hesten, og det ble vanlig med Nordlandshest som husdyr. Dette er jo en kjent og kjær hesterase den dag i dag, og bruken av den har naturlig nok endret seg med årene. I dag brukes den hovedsakelig til hobby og fritid, men at det er en god og gammel sliter er det ikke noen tvil om.På denne tiden ble også veven funnet opp, noe som gav bedre klær til folket – og helt sikkert en del arbeidsplasser også.

Jernalderen

Dette er en spennende epoke, og som navnet på den sier noe om – så startet man å bruke jern til produksjon av redskap og våpen. Jernet var langt mer robust og slitesterkt, enn det man hadde opplevd med bronsen. Dette gav dem bedre kvalitet på det som ble produsert, og redskap som øks og ljå så for første gang dagens lys.Bedre redskap gav bedre avlinger, som igjen dette førte til høyere folketall. Som vi forstår henger alt sammen, og utviklingen gikk i riktig retning.

Endring av klima

Kloden har i all tid opplevd endringer i klima, slik er det den dag i dag. Det man opplevde under Jernalderen, var at klima i Bodøregionen – fikk en drastisk endring og ble langt våtere og kaldere enn tidligere.Dette utfordret bodøværingene, til å tidlig starte med bygging av solide hus. De måtte rett og slett sørge for gode og varme hus, til seg selv men også husdyrene. Det var på denne tiden at gårdsbrukene kom, og familiene bodde ofte sammen på en og samme gård. Det var også vanlig at menneskene, bodde sammen med husdyrene.

Jeg startet i forrige artikkel med å se på etableringen av Bodø by, sett i lyset av hvor viktig historie er i et kulturperspektiv – slik at man kan se helheten fra etableringen av byen og frem til i dag. Kultur handler egentlig om alt, om mennesker, livsgrunnlag, politikk, kriger, yrkesgrupper, sosiale lag, mellommenneskelige relasjoner, ja alt spiller inn hvordan kulturen og byen er blitt slik den er i dag. Kulturen endrer seg hele tiden, og formes og farges av befolkningen kontinuerlig. Slik er det med historien også, fordi samfunnet stadig endres vil ny historie naturlig nok skrives. Men nå skal vi enda lenger tilbake i tid, enn da grunnleggingen av Bodø skjedde i 1816. Selv i Stein- og Bronsealderen, fantes det forskjellige kulturer – og la oss ta en reise tilbake til nettopp denne tiden.

Den eldre Steinalder

Det som i dag er den Indre by i Bodø, lå cirka 100 meter under havoverflaten i 8000-4000 før Kristus – og dette er samme tidsepoke som kalles for den eldre Steinalder.Klimaet som fantes i distriktet på denne tiden, var veldig likt den vi i dag finner på Grønland. Kulturen minnet mest om eskimoenes kultur, og i Saltfjorden, Beiarafjorden og Skjerstadfjorden  var det faktisk isbreer.

Lite kjent om kulturen

Det er en del som er kjent selv så langt tilbake i tid, dette skyldes blant annet at det er funnet helleristninger og gjenstander – som forteller oss noe om hvordan folkene levde på denne tiden.Men kulturen til disse menneskene, er det lite kunnskap om. Helleristninger finnes som kjent på en del steder i Norge, og like utenfor Vågan ble det i sin tid funnet helleristning av en elg i full skala. Denne stammer trolig fra samme periode som jeg startet med innledningsvis, altså er den cirka 8000 år gammel.

Norges eldste instrument

Norges eldste instrument heter Brummeren, dette ble funnet på Tuv som ligger ved Saltstraumen. I dag eies dette av Tromsø Museum, men lånes ut til Saltstraumen Museum. På dette museet kan man finne flere gjenstander, som er funnet på steinalderboplassen på Tuv. Musikkinstrumentet er mest trolig 5000-6000 år gammelt.

Tsunami utslettet halve befolkningen

Vi vet fra vår tid at tsunamier kan inntreffe, den største som har skjedd i moderne tid – er nok monsterbølgen som blant annet traff det sørlige Thailand for en del år tilbake.Men tsunamier er ikke noe nytt fenomen, for drøyt 8000 år side så ble Nordlandskysten rammet av nettopp en tsunami. Det var Storeggaraset som utløste bølgen, som faktisk tok livet av cirka 600 mennesker. På denne tiden hadde Salten og Helgeland en befolkning på 1200 mennesker, så dette var en katastrofe av dimensjoner.

Jordbruket kommer til regionen

Når vi kommer til den yngre Steinalder, så er det et isfritt distrikt i Bodøregionen. Dette medførte at jordbruk ble igangsatt, og store arealer ble gjort om til kulturlandskap.Jordbruket banet også vei for flere innbyggere og arbeidsplasser, og de mest vanlige jobbene var innen jordbruk, krigere og håndverkere. Man opplevde en ganske markant økning i befolkningen, og distriktet startet for alvor å utvikle seg.

De som kjenner meg vet at historie, er noe av det som opptar meg aller mest. Når jeg kommer til nye steder, er historien nesten mer interessant enn hva som skjer i nåtid. Noen vil sikkert si at dette kan bli feil, men det er jo ikke slik at jeg ikke klarer å leve i nuet av den grunn. Men uansett hva det dreier seg om, så er det nesten uten unntak en spennende og til tider ukjent historie som skjuler seg bak det meste. Historie fra krigen er nok det jeg er mest opptatt av, og jeg tenker da på 2.Verdenskrig og okkupasjonen av Norge. Vi skal nå gå enda lenger tilbake i tid, ja faktisk helt tilbake til 1816 og etableringen av Bodø by. Historie er jo en viktig del av vår identitet, og ikke minst en viktig del av vår kultur. Som kanskje en del av dere vet, så er det jo også mye historie i Salten-distriktet – knyttet til angrepet på Norge under den siste verdenskrigen.

20.mai 1816

Allerede i 1813 ble det bestemt at Bodø, skulle etableres som en nordnorsk handelsby – frem til denne tid var det faktisk Bergen som var nordlendingenes handelsby. Dette var en tungvint løsning, så landsdelen måtte rett og slett ha en handelsby innen rimelig avstand.Det var tre alternativer som var oppe til vurdering; Vågan, Brønnøy og Hundholmen, sistnevnte var datidens navn på det vi i dag kjenner som Bodø.På denne tiden var Norge underlagt Danmark, så det var en dansk finanskommisjon som fikk i oppgave å vurdere hvilken av stedene som skulle bli den nye handelsbyen.

Valget falt på Bodø av mange årsaker

Det at Bodø til slutt ble valgt, har mange begrunnelser. Først og fremst kom nok det faktum, at var mer sentralt enn Brønnøy – men også tilgangen til trevirke var et viktig kriterium. Så Vågan og Brønnøy måtte se seg slott av Bodø, som i tillegg allerede huset forretningsmenn fra Det Trondheimske Handels- og Fiskerietablissement. Stedet hadde også nærvær av det militære, med festningen på Nyholmen. Helt siden tidlig på 1600-tallet hadde også lensherre og biskop tilhold i området. Så det var mange forhold, som gjorde sitt til at valget ble slik det ble.

Napoleons krigene bremset etableringen

Som en følge av Napoleons krigene, ble Norge overdratt fra Danmark til Sverige. Dette skulle vise seg, å forsinke etableringen av Bodø by. Denne perioden benyttet Bergen, til å forsøke å få til en hindring av at Bodø skulle bli den nye handelsbyen for fiskeri. Frem til denne tid, hadde Bergen nærmest monopol på handel med fisk fra Lofoten til utlandet. En etablering av Bodø, ville svekke Bergen by som handelsby i vesentlig grad.

Bergen vant ikke frem

Stortinget opprettet en kommisjon for å utrede saken, om det skulle anlegges en by i Nordland – og eventuelt hvilken rolle den skulle ha.I 1816 ble det foretatt en avstemming i saken, og det ble 50 stemmer for – og bare 6 stemmer mot. Den 20.mai 1816, så sanksjonerte kongen forslaget om opprettelsen av byen – så Bergen måtte se seg slått i kampen om fisken.

Det å bli satt på kartet er i mange sammenhenger, viktig for byer og bygder. Norge er flink til nettopp dette, det være seg om det er innen kultur, sport, næringsliv eller i helt andre sammenhenger. Det at Norge som et så lite land som vi tross alt er, til stadighet fremhever seg internasjonalt – er jo ingen tilfeldighet. Vi skal ikke stikke under en stol, at vi har mye ressurser sammenliknet med en del andre land. Men ressurser kan jo være så mangt, og ikke bare penger som vi ofte trekker frem. Jeg tror at den norske folkesjela, i minst like stor grad som penger – gjør at vi markerer oss på svært mange felt nasjonalt og internasjonalt. I løpet av siste halvår i år, vil det bli avgjort om Bodø blir valgt som kulturhovedstad – det kaller jeg å markere seg og ikke minst sette Salten-distriktet på kartet.

Imponert ordfører

Det var en glad, og ikke så rent lite stolt og imponert ordfører – som meldte om nyheten at Bodø var kvalifisert til å søke om å ble europeisk kulturhovedstad i 2024.Hun nøyde seg ikke med å gratulere bare Bodø by, men tok like godt med hele landsdelen. «Når vi står sammen så vinner vi frem» sa ordfører Ida Pinnerød, i sin pressemelding om denne gledelige saken.

Konkurrerer med Mostar og Banja Luka

Disse byene er kanskje ikke så kjente for folk flest, men det er altså to byer som begge ligger i Bosnia og Hercegovina – som sammen med Bodø er med i kampen om å bli europeisk kulturhovedstad i 2024.Det er en jury i EU-kommisjonen som behandler søknadene, og avgjørelsen om hvilken by som til slutt blir valgt – er i skrivende stund ikke langt unna.I tillegg til Bodø, Mostar og Banjaluka, er det allerede valgt en by fra hver av landene Østerrike og Estland allerede.

Kulturløft i hele Nordland fylke

Søknadsprosessen har medført at hele fylket, har fått et godt grunnlag for et stort og viktig kulturløft – og altså ikke bare Bodø by eller Salten-distriktet.Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse, Aase Refsnes sier at det er lagt ned et stort og viktig arbeid. Fylkeskommunens rolle er å se hele fylket samlet, og sier at hele landsdelen samler seg om muligheten som nå åpner seg for Bodø.Fylkesråden sier at dette er en gledens dag, og da spesielt for de kulturinteresserte i samfunnet.Men noen støtte fra sentralt hold, fikk ikke Bodø eller fylkeskommunen. Det ble tidlig klart, at det ikke ville bli bevilget noen ekstra midler i kjølvannet av denne saken.

Bergen, Sandnes og Stavanger

Disse byene har tidligere vært kulturhovedsteder, tilbake til 2000 og 2008.Det skal bli veldig spennende å se hvordan utfallet av søknaden vil bli, og det er vel ikke noe annet å gjøre enn å ønske Bodø lykke til med sitt kandidatur.Det som er sikkert er at kulturtilbudet i regionen, er noe som Salten kan være stolte av. Mye av dette har vi allerede vært innom, og mer skal det bli i fremtiden.

Jeg husker at jeg tidligere, har prøvd meg på å forklare begrepet «Kultur» Jeg husker også veldig godt, at dette slett ikke er noen enkel øvelse. Men jeg prøver meg igjen, og denne gangen i en litt annen sammenheng og kontekst – enn ved forrige korsvei i møte med kulturen. Etter en del artikler hvor tema har vært kulturarbeidet i Salten-distriktet, så er det jo nærliggende å skrive litt om kultur generelt – og litt om bakgrunnen og historien til selve begrepet «Kultur» Vi skal senere jobbe oss gjennom enda mer, av den delen av Nordland fylke – som regnes for å være innenfor Salten-distriktet. Det er sikkert mange av dere som har lagt merke til min iver etter å skrive om Knut Hamsun, men dette har falt seg helt naturlig med tanke på hans tilknytning til distriktet vi jobber med.

Menneskelig aktivitet er det samme som kultur

Ja det er dette kultur i bunn og grunn handler om, aktiviteter som vi i fellesskap står for – som vi alle sammen ser på som felleseie. Kulturen tar for seg både den materielle og den åndelige virksomheten, til et samfunn eller en gruppe.Kulturen kan omfatte litteratur, kunst, opplysning, vitenskap og religion.Men kulturen er også å finne når det er snakk om normer, verdier og holdninger.Kultur består alltid av fem deler; ferdigheter, holdninger, sedvaner, kunnskap og ting. Inn under sistnevnte punkt, så inngår; mennesker, dyr, landskap og natur.

Delkulturer

Delkultur blir ofte også omtalt som «Bindestreks kultur» Eksempler på denne type kulturer er, kafékultur, fotballkultur, bykultur, kystkultur, bondekultur også videre. Vi lar det generelle rundt begrepet kultur ligge litt, vi skal besøke en organisasjon som virkelig bidrar når det kommer til kultur.

Bodø/Glimt

Jeg var så vidt det var innom delkulturer, og at fotball er en slik kultur. Fotballkulturen står sterkt mange steder i landet, og Salten er ikke noe unntak.Det var stort da Bodø/Glimt på 1970-tallet kom seg opp i den øverste divisjonen i norsk fotball. Dette var med på å styrke den nordnorske selvfølelsen, og verdien av det som skjedde er det ingenting som kan måle seg med.Når det kommer til Bodø/Glimt og miljøet som ble bygget opp rundt klubben, så strekker dette seg langt utenfor Salten-distriktet. Klubben var lenge hele landsdelen sin klubb, og dette var på en tid hvor ingen annen klubb fra den nordlige delen av landet – var å finne i toppserien.Den kulturen som dette resulterte i, var et sunnhetstegn både for spillere og supportere – ja for hele Nord-Norge vil jeg nok si. Samhold er nok et stikkord her, for Bodø/Glimt holdt på mange måter folk fra alle samfunnslag sammen. Det ble dannet en kultur som lever den dag i dag, selv om det med årene har dukket opp enda en klubb i toppserien – nemlig Tromsø.

Spillere fra hele Nord-Norge

Dette var på den tiden det var lokale spillere, også i toppfotballen. Bodø/Glimt hadde spillere fra Nordland, Finnmark og Troms, tenke deg hvilken identitetsmarkør klubben var – dette er fotballkultur slik vi ønsker å oppleve den.Praten rundt på arbeidsplassene i lunsjpausen, var naturlig nok om fotball og Bodø/Glimt – enten om man befant seg i Kirkenes, Bodø eller Brønnøysund.