Etter å ha lest meg opp en del på Knut Hamsun, synes jeg hans gjennombrudd med romanen «Sult» var virkelig fortjent. Vi snakker om en ganske uvanlig forfatter, og ikke minst på hans barne- og ungdomsår. Han fikk i ung alder smakt på hva livet kan by på, og han var en vagabond i ordets rette forstand. At han tidlig viste hvilken politisk fløy han sympatiserte med, var nok noe han totalt sett tjente på. Men hva skjer egentlig videre med Knut Hamsun?
I november 1888 altså samme år som han kom tilbake fra Amerika, publiserte Knut Hamsun deler av det, som etter hvert skulle bli romanen «Sult» Dette skjedde i tidsskriftet Ny Jord sin utgave i november 1888, Ny jord ble sett på som et radikalt tidsskrift. Det var en anonym publisering, så diskusjonen gikk høylytt om hvem som stod bak dette.
Verdens Gang sin redaktør Olaf Thommessen, skrøt publiseringen opp i skyene. Han skrev at vedkommende hadde et stort talent, og at det måtte være en evnerik person som kunne skrive noe slikt. Senere gikk den samme redaktør ut, å antydet at det kunne være Arne Garborg som hadde publisert dette. Signaturen var bare «Av en ukjendt forfatter»
Dagbladet og Lars Holst, kunne den 29.november komme med den fulle sannhet. Det var Knut Hamsun som stod bak, dette som så mange så på som sjeldent godt skrevet.
I 1890 kom romanen «Sult» ut i sin helhet, Knut Hamsun sitt gjennombrudd var med dette et faktum.
Året etter at «Sult» ble lansert, startet Knut Hamsun på en turne med foredrag. De inneholdt «Modeliteratur» «Norsk Literatur» og «Psykologisk Literatur»
Han var ikke noen skvetten type, Hamsun la ikke noe imellom for å komme med angrep på etablerte forfattere som Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie, Alexander Kielland og selveste Henrik Ibsen. Det var blant annet deres manglende forståelse for andre mennesker, og på måten de framstilte andre mennesker på-som kritikken fra Hamsun handlet om.
Det at Knut Hamsun likte å reise, viste jo hans to turer og opphold i Amerika. Men i 1899 ser han østover, han legger ut på en reise til Finland, Russland, Georgia og Tyrkia.
I 1904 ble Hamsun sitt stykke «Dronning Tamara» Oppført på Nasjonalteateret i Oslo. Dette handler om kristne og muslimer og om hvordan de levde side om side, i Georgia i høymiddelalderen. Det var reisen til blant annet dette landet, som gav han ideer, inspirasjon og materiale til dette stykket.
Denne lange reisen, gjennomførte Knut Hamsun i 1899-1900. Vi får også innblikk i den samme reisen i hans siste bok «På gjengrodde stier» som ble utgitt så sent som i 1949.
Det er ikke noe tvil om at Knut Hamsun levde et spennende liv, han klarte som vi ser omsider å bli en kjent forfatter. Veien til målet var nok mer kronglete for han, enn for mange andre forfattere.
Min neste bok skal i alle fall være en Hamsun bok, det er jeg ikke i tvil om nå når jeg har lært han bedre å kjenne.
Det var nok ingen som tenkte at Nord-Norge skulle bli en metropol for kunst og kultur på 1600-tallet da Petter Dass levde. Poeten og presten hadde likevel kanskje vår herre med på notene. Det var kanskje hans opphav fra Skottland som gav fyrrig sinn til den ellers så værutsatte landsdelen. Man kan hvert fall ikke komme bort fra at nordlendingene har både temperament og engasjement. For med s...
Norge byr på mye kultur både geografisk og historisk. Langs den langstrakte kysten ligger Stavanger, Bergen og Ålesund, og lenger nord finner vi Lofoten og Tromsø. Hvis vi ser på innlands-Norge så finner vi historiske byer som for eksempel Hamar, hovedstaden ...
Denne artikkelen kommer til å ta for seg forskjellige sider, ved det å være nordlending. Altså ikke noe beskrivelse av hvordan de ser på seg selv, men mer en fluktig beskrivelse av nordlendinger som gruppe av mennesker, litt historie, litt geografi og kanskje ...
Kulturell diffusjon er spredning av kultur og sosiale aktiviteter fra en gruppe mennesker til en annen. Gjennom kulturell diffusjon utvides horisonter og folk blir mer kulturelle. For eksempel kan en kvinne som bor i Bodø kjøpe mala bønnekjede som brukes av budd...
© 2021 Kulturi Salten