På spørsmål om hva de synes om å forsøke å holde liv i en over 200 år gammel tradisjon så svarer mattilsynet at deres jobb er å sikre produksjonen av trygg mat – ikke synse og mene noe mer rundt dette.
Her kommer fortsettelsen av denne saken som var opp i media i 2014:
Rar regel
Reglene er litt merkelige her. Det er lagd unntaksregel for produksjon med ubløgget fisk for å dekke opp nettopp spesielle mattradisjoner. Men saltseien bommer man altså på. Hvilken type fisk denne regel er myntet på kunne ikke Mattilsynet svare på. De som sjekket dette kom til at det måtte gjelde juleansjosen, brisling på boks. Men disse er ikke omfattet av den samme regelen og bestemmelsen.
Rar regel
Salter selv
Kjært barn har mange navn – Saltsei, spekesei, gammelsei, gammelsaltet sei eller rødsei er kjente navn på denne fisken. Og det vill være meget ille dersom dagens unge ikke skulle kunne få oppleve en lokal 200 år gammel tradisjon. Ferdigmat er nok sikkert vel og bra det – men de unge kan da ikke bare leve på den slags? Vi vil da fortsatt ha fisk på middagsbordene rundt omkring i lendet vel?
Det er vel hevet over enhver tvil om at de aller fleste av dagen unge ikke blir opplært i gamle tradjoner og å lage mat fra grunnen av. Fastfood og halvfabrikata finner man i store mengder i butikkene i dag. Men skal man beholde en slik tradisjon så må man ha tålmodighet. Den beste saltseien er ikke klar før etter mellom 1 til 3 års lagring.
Håndverket med å lage slik mat har gått i arv fra generasjon til generasjon.
Fakta om Saltsei (gammelsalta sei)
Tradisjonsrik matrett fra Salten, men finnes i varianter mange andre steder i Norge
Småsei som fiskes først og fremst først på sommersesongen og lagres uten å bløgges
Mange navn – også kjent som rødsei eller spikkjesei
Saltseien er en minst 200 år gammel tradisjon
Sløyes etter ett døgn og legges i salttønner. Fisken skal ikke vaskes eller renskes
Lang produksjonstid – 1-3 år før fisken er klar til konsumering
Vannes ut før koking. Serveres med stekt bacon og gulrotstuing
Det løsnes litt på reglene her for å beholde en gammel mattradisjon, men det er fortsatt strenge krav til matsikkerheten.
Den nye regelen sier at fisken ikke må sløyes på vanlig måte, men det må dokumenteres at nettopp denne fisken skal til den produksjonen og at mattryggheten er ivaretatt.
Men de som vil produsere saltsei må ha tillatelse fra Mattilsynet for å gjøre dette. Så regelen om at all produksjon av fisk og fiskevarer skal være registrert og godkjent gjelder selvfølgelig fortsatt.
Gledelig å se at en offentlig instans kan gjøre endringer til det beste for alle.
Det var nok ingen som tenkte at Nord-Norge skulle bli en metropol for kunst og kultur på 1600-tallet da Petter Dass levde. Poeten og presten hadde likevel kanskje vår herre med på notene. Det var kanskje hans opphav fra Skottland som gav fyrrig sinn til den ellers så værutsatte landsdelen. Man kan hvert fall ikke komme bort fra at nordlendingene har både temperament og engasjement. For med s...
Norge
byr på mye kultur både geografisk og historisk. Langs den langstrakte kysten
ligger Stavanger, Bergen og Ålesund, og lenger nord finner vi Lofoten og
Tromsø. Hvis vi ser på innlands-Norge så finner vi historiske byer som for
eksempel Hamar, hovedstaden ...
Denne
artikkelen kommer til å ta for seg forskjellige sider, ved det å være
nordlending. Altså ikke noe beskrivelse av hvordan de ser på seg selv, men mer
en fluktig beskrivelse av nordlendinger som gruppe av mennesker, litt historie,
litt geografi og kanskje ...
Kulturell
diffusjon er spredning av kultur
og sosiale aktiviteter fra en gruppe mennesker til en annen. Gjennom kulturell
diffusjon utvides horisonter og folk blir mer kulturelle. For eksempel kan en
kvinne som bor i Bodø kjøpe mala bønnekjede som brukes av budd...